Noe nytt

Hver høst og hver vår tråler jeg nettet etter kurs. Leser Friundervisningen og AOF sine aviser fra første til siste side. Sjekker alle online-kurssteder og høyskoler med fjernundervisning.

Alt fra programmeringspråk til kreativ skriving, interiørkurs og web utvikling.

Jo da jeg finner mye, mye som jeg kunne tenke meg. Prisen er ikke så gale heller. Men hvert år utsetter jeg å melde meg på. Det er alltid noe som kommer i veien, noe som gjør at neste vår, eller høst (hva enn som kommer først) er et mye bedre tidspunkt for å begynne.
Jobben tar for mye tid, migrenen kommer til å ødelegge (for har ikke den vært ille i det siste?) skal jo ha tid til familien og venner, og hva skal jeg satse på - interiør eller web design? Dessutten må jeg ha tid til å skrive og, må det.

Ja det er mangt å ta hensynt til. I år har jeg enda flere.
Hver høst og hver vår leter jeg etter kurs, etter noe nytt å lære. Kanskje jeg burde ta meg selv på alvor snart.

Gaven

I dag fikk jeg en gave av min kusine som jeg knapt har snakket med på 23 år. Ikke snakket med, ikke fordi jeg ikke ville, men fordi det ikke var mulig.

Jeg ble overasket må si det. Var det siste jeg trodde hun tenkte på nå, men alikevel forstå jeg hvorfor og det gjør meg glad og trist på en gang.

De var så mye jeg skulle ha sagt til henne, alt jeg håper på, og hvor mye jeg har tenkt på henne i disse årene, men det er ikke sikkert det er så lurt. Det kan virke mot sin hensikt. Kanskje vil det bli for mye, kanskje vil det starte noe som ikke kan stanses.

Derfor sitter jeg her nå å håper, håper på at alt går bra, at alt ordner seg, slik jeg har håpt så mange ganger før, men denne gangen finnes det en sjanse. En sjanse, ikke for å rette de siste 23 årene, men for å rette de neste 23 årene. Og jeg må tenke meg om, se om det er noe jeg kan gjøre for at det skal gå, eller om jeg er like maktesløs som jeg har vært hele denne tiden.