fredag, september 25, 2009

Noe nytt


Hver høst og hver vår tråler jeg nettet etter kurs. Leser Friundervisningen og AOF sine aviser fra første til siste side. Sjekker alle online-kurssteder og høyskoler med fjernundervisning.

Alt fra programmeringspråk til kreativ skriving, interiørkurs og web utvikling.

Jo da jeg finner mye, mye som jeg kunne tenke meg. Prisen er ikke så gale heller. Men hvert år utsetter jeg å melde meg på. Det er alltid noe som kommer i veien, noe som gjør at neste vår, eller høst (hva enn som kommer først) er et mye bedre tidspunkt for å begynne.
Jobben tar for mye tid, migrenen kommer til å ødelegge (for har ikke den vært ille i det siste?) skal jo ha tid til familien og venner, og hva skal jeg satse på - interiør eller web design? Dessutten må jeg ha tid til å skrive og, må det.

Ja det er mangt å ta hensynt til. I år har jeg enda flere.
Hver høst og hver vår leter jeg etter kurs, etter noe nytt å lære. Kanskje jeg burde ta meg selv på alvor snart.

torsdag, september 24, 2009

Gaven

I dag fikk jeg en gave av min kusine som jeg knapt har snakket med på 23 år. Ikke snakket med, ikke fordi jeg ikke ville, men fordi det ikke var mulig.
Jeg ble overasket må si det. Var det siste jeg trodde hun tenkte på nå, men alikevel forstå jeg hvorfor og det gjør meg glad og trist på en gang.

De var så mye jeg skulle ha sagt til henne, alt jeg håper på, og hvor mye jeg har tenkt på henne i disse årene, men det er ikke sikkert det er så lurt. Det kan virke mot sin hensikt. Kanskje vil det bli for mye, kanskje vil det starte noe som ikke kan stanses.

Derfor sitter jeg her nå å håper, håper på at alt går bra, at alt ordner seg, slik jeg har håpt så mange ganger før, men denne gangen finnes det en sjanse. En sjanse, ikke for å rette de siste 23 årene, men for å rette de neste 23 årene. Og jeg må tenke meg om, se om det er noe jeg kan gjøre for at det skal gå, eller om jeg er like maktesløs som jeg har vært hele denne tiden.


lørdag, oktober 29, 2005

Presidens

I Indre Song tingsrett ble det bestemt at å slå, spytte og sparker sin kone er helt greit. Selvsagt på grunnlag av ærekrenkelse og provokasjon. De er jo ikke helt vekke, det må foreligge ærekrenkelse og provokasjon.
Dommerens uttalelse i saken var noe slikt som ”Det får da være måte på oppførsel” (fra kones side selvsagt.)
Så bra da. Dette må jo sette presidens.
Betyr det at jeg lovlig kan banke opp dommerne da jeg følte at dommen var en ærekrenkelse og en provokasjon mot min person?
Rettsaken kom jo til å gå som en lek:
”Du er siktet for grov vold.”
”Ærede dommer, ærekrenkelse.”
”Å ja, da så, du kan gå.”
Dette vil hjelpe mange i samfunnet i dag. Det blir kortere fengselskøer, rettssaker kan bli unnagjort på et blunk slik at viktigere saker kan komme opp, politiet trenger ikke lenger rykke ut for mindre husbråk.
”Politiet? Naboen min denger konen sin.”
”Vel hører det ut som om de tar livet av hverandre eller bare vanlig skrik og slag?”
”Nei jeg tror ikke de tar live av hverandre.”
”Nei men da er det ok, sikkert bare ærekrenkelse. Det er lov da vet du.”
De vil jo ha tid til langt viktigere ting. Hvis budsjettet bare ikke blir kuttet så er jeg sikker på at det er langt flere stjålne sykler som vil bli funnet. Fremskritt.
Ja? Så bra da, for det for da være måte på oppførsel.